Tag Archives: tokt

DNA-strekkoding på NRK, og toktdagbøker i fra MAREANO

I går gikk det et kjempefint innslag om DNA-strekkoding (barcoding) på Scrödingers katt på NRK, det kan du se på nett-TV her:

DNA strekkode avslører nye arter

Samtidig så avsluttet MAREANO årets siste tokt med bio/geo innsamling. De har vært aktive på nett underveis, her finner du årets siste toktdagbok, som ble laget med en liten vri:

“I dette nyhetsbrevet har alle biologene som er med på “G.O.Sars” på toktet nå i august-september bidratt. Hver biolog har valgt et bilde fra arbeidet sitt, og har skrevet historien til det. Her er mange forskjellige stemmer – og det reflekterer både den store diversiteten vi finner på havbunnen – og den store diversiteten blant biologene om bord”

Nytt dagsturstokt

Helt greit “kontor”, det her – flat sjø og blå himmel!

I går var vi ute i sola med F/F “Hans Brattstrøm” igjen, denne gangen på nokså spesifikk jakt etter noen børstemarkarter som vi gjerne skulle hatt mer materiale av – skjønt vi naturligvis plukker med oss “litt av alt” når vi først er ute.

Med oss hadde vi to av avdelingens studenter – praktisk felterfaring er viktig å få med seg i løpet av en grad!

Med slike små dyr som vi jobber med så er det oftest ikke før en sitter med prøven under lupen at en kan si sikkert om en har funnet det en er ute etter (eller kanskje noe helt annet spennende!), så vi kommer som oftest hjem med bøttevis av materiale – gårsdagen var intet unntak der.

I dag er det frenetisk sortering og fiksering på programmet, og jeg forsøker å få tatt bilder av en del levende dyr, da fargetegningene i stor grad forsvinner i spritfikseringen. Vi plukker dyr direkte til DNA-barcoding, stort ferskere prøver går det ikke an å få !

Skattejakt på dekk

Et eksempel i fra fangsten; en børstemark i familien Cirratulidae

Museumstoktet 2014

De siste par dagene har det vært nokså stille på laben hos oss; vi har nemlig vært ute på tokt!

I fra 8.-11, juni vendte vi nesen sørover ombord på FF “Håkon Mosby”, og dro ned til Lysefjorden i Rogaland for å samle materiale. På veien tok vi også prøver utenfor Leirvik, ved Espevær, og i Karmsundet utenfor Kopervik.

RP-slede i solnedgang

Lysefjorden er vel en av de mer kjente av de norske fjordene, da landemerkene Preikestolen og Kjerag ligger her. Videre er fjordlandskapet i seg selv en turistattraksjon, noe vi godt kan forstå – du verden for noen flotte kulisser vi hadde til feltarbeidet! Fjorden er 38,66 km lang og 422 meter dyp på det dypeste.

Vi valgte å dra mot Lysefjorden først og fremst fordi dette er er område som er underrepresentert i samlingene våre; vi har generelt lite materiale i fra sørvestlandet. Videre så er det materialet vi har i fra denne regionen ikke samlet inn på en slik måte at vi kan bruke det til genetisk arbeid, og siden vi etter planen skal drive med barcoding/genetisk strekkoding på materiale på marine evertebrater i fra hele Norge gjennom NorBOL-prosjektet så var det nødvendig å ta en egen innsamlingstur for å skaffe egnet materiale i fra denne regionen.

Trekking av strandnot i Lysebotnen

Vi tok prøver i fra fjordens munning og helt inn til strandsonen i Lysebotnen, som ligger innerst i Lysefjorden.

Arbeid i strandsonen i spektakulære omgivelser

Forskerne ombord var på jakt etter ulike dyregrupper; på ønskelisten sto børstemark, pelsmollusker, boblesnegler og ulike fiskeslag (mer om dette i en senere post). Disse dyrene fanges ikke nødvendigvis opp i de samme redskapene, så det var nødvendig å benytte en del ulike redskap for å samle materiale. Vi brukte en kombinasjon av grab, RP-slede (epibentisk slede), reketrål, strandnot og trekantskrape, og tok i alt 30 stasjoner – ikke verst på 3,5 dager!

Intet tokt uten hauger av havbunn!

Siden værgudene var så til de grader på vår side så kunne vi sortere ombord (det går heller dårlig bølger, da skvulper prøven utav petriskålen..)

Siden værgudene var så til de grader på vår side så kunne vi sortere ombord (det går heller dårlig i bølger, da skvulper prøven utav petriskålen..).

Arne (t.v. ovenfor) tok mengder av flotte bilder av nyfangede børstemark som en del av Artsprosjektet “Kryptiske arter av flerbørstemark i norske farvann”

Nereiphylla lutea, foto: Arne Nygren. Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår 3.0 (CC-BY-SA)

Eulalia viridis Foto: Arne Nygren. CC-BY-SA

Oxydromus vittatus Foto: Arne Nygren. CC-BY-SA

Sortering av trålfangst

Trålfangst; lysprikkfisk og ulike krepsdyr

Fornøyde toktdeltakere!

Nå har vi fått materialet i hus, og kan begynne arbeidet med å sortere gjennom det i detalj – det er tidkrevende, men spennende!

fotos: K. Kongshavn

Nytt tokt!

Vi kom oss – litt plutselig(!) – ut på tokt igjen forrige torsdag, også denne gangen med FF “Hans Brattstrøm”.

Ferden gikk til Sotra, hovedplanen var å ta prøver ved Glesvær, hvor børstemarken Amphicteis gunneri (M.SArs, 1835) har sin typelokalitet. Det vil si at det første eksemplaret av arten som ble formelt beskrevet av Michael Sars i “Beskrivelser og iagttagelser over nogle mærkelige eller nye i Havet ved den Bergenske Kyst levende Dyr” ble samlet inn her. Når man skal barcode arter så er det naturlig nok en stor fordel å inkludere individer i fra typelokaliteten. Dermed kan man i størst mulig grad være sikre på at det faktisk er den arten en arbeider med.

Vi var også på jakt etter de stadig like unnvikende boblesneglene (Cephalaspidea), heldigvis greide vi å lirke noen eksemplarer utav havbunnen denne gangen, så vi fikk lykkelige malacologer (de som arbeider med bløtdyr) ombord!

Ellers så plukket vi med oss individer i fra diverse dyregrupper som vi planlegger å barcode igjennom NorBOL, deriblant børstemark, krabber, nakensnegler, reker og pigghuder.