Category Archives: Mareano

Barcodede havedderkopper

Vi har skrevet en del om havedderkopper – Pycnogonida – tidligere, f.eks om pycnogonidepappaer som bærer rundt på egg og unger, og om platen som vi skulle sende inn som en del av NorBOL.

Vi laget også en ganske omfattende bloggpost om dem på engelsk som en del av adventskalenderen 2016. ZMBN_106286Vi var usikre på hvor godt barcodingen kom til å lykkes, for det var neimen ikke mye muskelvev å finne som kunne brukes til vevsprøver – men gruppen viste seg (litt overraskende) å ha høy suksessrate (i alle fall sammenlignet med en del av de andre marine evertebratene vi jobber  med), og vi fikk sekvenser for 79 av de 95 dyrene vi sendte vevsprøver av (83% suksess)!

På kartet kan du se hvem vi har sekvensert, og i fra hvor.

Evertebratjulekalender

Om du synes julefreden har senket seg i overkant tidlig her på bloggen (med hederlig unntak av Torsdagstangloppene som går som vanlig), så skyldes det at vi kjører julekalender med en post hver dag på den engelske utgaven av bloggen.

Glimt i fra første halvdel av kalenderen

Glimt i fra første halvdel av kalenderen

Vi har vært innom – og kommer t il å fortsette med – et bredt utvalg av tema. Kalenderen finner du her, klikk deg inn her for å se!

TangloppeTorsdag Neohela monstrosa (Boeck, 1861)

Olaus Magnus sitt Nordenkart fra 1539. I havet utenfor Nordlands-kysten bor det kanskje flere monstre?

Olaus Magnus sitt Nordenkart fra 1539. I havet utenfor Nordlands-kysten bor det kanskje flere monstre?

På veldig gamle kart er det ofte tegnet inn monstre over områder som ble sett på som farlige. Som oftest var det drager eller store slanger, og av og til var det dyr med store klør eller farlige tenner. Det var kanskje en måte å si fra at dette var farlige områder, eller kanskje det viste dyr som var funnet omtrent på de kanter. Mest berømt her i Skandinavia er kanskje kartet den svenske erkebiskopen Olaus Magnus laget over “Norden” allerede i 1539 – der finner vi til og med superstore og superfarlige (?) krepsdyr!

Farlige krepsdyr (en hummer?) på Olaus Magnus´ kart?

Farlige krepsdyr (en hummer?) på Olaus Magnus´ kart?

Vi har for det meste sluttet å tro at det er monstre i havet, men av og til finnes de fremdeles. Ukens art – Neohela monstrosa (Boeck, 1861) – har i hvert fall navn som om den er et monster. (monstrosa på latin er monstrøs på norsk: “som et monster”). Boeck beskrev arten med navnet Hela monstrosa – dette ble 20 år seinere endret til Neohela monstrosa (fordi en annen dyregruppe hadde hevd på slektsnavnet Hela: de hadde fått det først). Hela er en norrøn gudinne for dødsriket – så på mange måter er dette et monster fra dødsriket.

Det er også en art som har en strategi for livet som er litt utenom det vanlige for amfipoder. Den holder til på bløte sandmudderbunner – men i motsetning til de fleste andre amfipodene som lever  like over disse undervannsslettene graver de huler som de holder til i. Hulene gir mest av alt beskyttelse, men kanskje også litt mulighet for småspising på veggene når de utvider huset.

 

Neohela monstrosa titter ut av hulen sin. Foto fra mareano.no

Neohela monstrosa titter ut av hulen sin. Foto fra mareano.no

Tidligere observasjoner av N. monstrosa viser at de bruker de to fremste beinparene litt som skuffen til en bulldozer: den flate nederste delen av beina blir brukt til å skufle sand og gjørme ut av hullet. Når hulen er omtrent 10 cm lang, stiller den seg i åpningen, vifter med antennene og “lukter” etter mat. Vi mener at den for det meste spiser små matbiter den finner innimellom sandkornene i gjørmen, men vi har også observasjoner av at den spiser andre dyr.

Slekten Neohela holder for det meste til i de dypere delene av havet – det er også her vi finner de største forekomstene av de fine bløte slettene de liker å bygge huler i. Neohela monstrosa har blitt  funnet på alt fra 30 til rundt 700 meter. På samme måte som mange andre monstre, krabber den ut av hulen sin om natten. Vi vet ikke hvorfor, men kanskje jakter den bedre da? Det kan også hende at de som liker å spise N. monstrosa trenger litt lys for å finne maten sin, så det er tryggere å lete etter mat når man ikke selv så lett kan bli mat? Selv monstere fra dødsriket er kanskje litt pyser når det gjelder?

Anne Helene


Litteratur:

Boeck A (1861) Bemærkninger angaaende de ved norske Kyster forekommende Amphipoder. Forhandlinger ved de skandinaviske naturforskeres ottende møde i København. p 631-677

Buhl-Mortensen L, Tandberg AHS, Buhl-Mortensen P, Gates AR (2015) Behaviour and habitat of Neohela monstrosa (Boeck, 1861) (Amphipoda: Corophiida) in Norwegian Sea deep water. Journal of Natural History  doi:10.1080/00222933.2015.1062152

Enequist P (1949) Studies on the Soft-Bottom Amphipods in Skagerak. Zoologiska Bidrag från Uppsala. 299 – 492.

d´Udekem d´Acoz C (2007) The genera Haliragoides and Neohela in the North Atlantic, with the description of two new deepwater species from Norway and Svalbard (Crustacea: Amphipoda). Cahiers de Biologie Marine 48: 17-35.

Fredagsbilder: Havedderkopper til NorBOL

ZMBN_106286Denne gruppen er kanskje blant de rareste dyrene som vandrer rundt på havbunnen? Havedderkoppene danner sin egen klasse – Pycnogonida – innefor riket Arthropoda, ledddyrene. De er ikke egentlige edderkopper, men når man ser på dem så er det ikke så vanskelig å forstå hvor navnet kommer i fra. Et annet navn som ofte brukes om gruppen er “Pantopoda”, som kan oversettes til noe sånt som “bare bein”.  De indre organene er presset ut i beina, siden kroppen er så liten, og de har droppet å ha et eget respirasjonssystem, og bedriver i stedet gassutveksling over hele kroppsoverflaten. Vi jobber på en plate med disse raringene til NorBOL-prosjektet nå, og her er noen bilder av dyr på vei til barcoding. Vi kommer tilbake med mer om disse seinere!

 

Fortsatt mange ukjente arter i Norge

I en ny rapport i fra Artsdatabanken anslås det at vi i Norge har omkring 60 000 arter, men “bare” 44 000 av disse er kjente i fra Norge (og en del av dem er per i dag også ukjente for vitenskapen). Det kan du lese mer om her: En fjerdedel av artsmangfoldet i Norge er uoppdaget

Marine artsprosjekter

Marine artsprosjekter

Vi arbeider for å øke kunnskapen vår, blant annet gjennom ulike Artsprosjekter:

Artsprosjektet skal sikre en langsiktig oppbygging av kunnskapen om arter i Norge, med spesiell vekt på de artene vi vet lite om i dag. Prosjektet er etablert av Klima- og miljødepartementet og er et viktig element i Regjeringens arbeid med å styrke kunnskapen som skal ligge til grunn for forvaltningen av naturmangfoldet.

Vi er involvert i majoriteten av de marine artsprosjektene, og gjennom NorBOL kommer vi også innom andre dyre-og plantegrupper.

Vi har for eksempel noen entomologkollegaer borti gangen som er i ferd med å undersøke insektsfaunaen på rikmyrer i Hedmark sammen med sine samarbeidspartnere. De har en fin blogg gående, les mer om fluefangerne fra Hedmark her.

I dag sendte vi avgårde en ny forsendelse med vevsprøver og DNA-ekstrakt til laboratoriet i Canada, og i denne forsendelsen finner vi tanglopper (lesere av denne bloggen må etter hvert kjenne til tangloppene! :), småmaneter og kolonimaneter, børstemark, pigghuder (ikke artsprosjekt), hoppekreps og vannlopper, og – ut av havet – insekter (samlet inn på Lygra) og mikrokrepsdyr (Cladocera, Copepoda og Ostracoda) i fra  ferskvann. Det blir spennende å se hvordan barcodingsresultatene blir på disse, vi krysser fingrene for gode resultater!