Monthly Archives: September 2015

Barcoding av tareskogfauna

NorBOL-taskekrabbe (Cancer pagurus) klar til fight (Foto: K.Kongshavn)

NorBOL-taskekrabbe (Cancer pagurus) klar til fight

Som nevnt så har Universitetsmuseet i Bergen ansvar for koordineringen av genetisk strekkoding – barcoding – av marine evertebrater (og marine fisk og alger!) i NorBOL-prosjektet.

En av de store utfordringene med å skulle barcode marin evertebratfauna er at det meste av identifiserte dyr som finnes i museumssamlingene har blitt samlet inn på formalin, som dessverre gjør materialet uegnet til genetisk arbeid. Dermed er det behov for nyinnsamling…

Vi er så heldige at blant annet MAREANO-prosjektet samler inn deler av materialet sitt på etanol, slik at vi får inn en masse flott materiale i fra sokkel, skrent og dyphav derifra.

Men om vi vil barcode faunaen som holder til nærmere land og inn i fjordene så må vi enten samle inn selv, slik vi gjorde mye av i 2014, eller alliere oss med andre som tar bunnprøver.

Å dra på tokt krever mye ressurser, så det er begrenset hvor ofte vi kan gjøre dette. Ved å samle inn i fra båt er det også en del fauna vi ikke får fatt i, rett og slett fordi den stikker av i fra utstyret vi bruker for å samle.

Når vi så fikk en masterstudent på avdelingen som er aktiv i SUB-BSI (Studentenes Undervannsklubb Bergen), og som lurte på om vi kunne tenke oss å bli med ut på et av dykkene for å se om vi kunne finne noe spennende, så var vi ikke vanskelige å be!

Strategimøte på kaikanten

Strategimøte på kaikanten

Kledd for anledningen

Kledd for anledningen

SUB valgte å dra ut til Turøy på Sotra (vi tok utgangspunkt i fra moloen, ikke kløften), hvor det etter sigende skulle finnes fin tareskog. SUB la dermed opp til et fint «blomsterdykk» (dvs dykk med spennende dyre-og planteliv) for deltakerne sine, som plukket med seg litt av det de fant underveis og tok det med opp til oss på kaien.

Tareskog er et habitat som det kan være vanskelig å ta gode faunistikkprøver i fra uten dykkere, da mange av dyrene «tar til palings» mens taren dras opp til overflaten. Ved dykking kan man trekke et finmasket nett over stortarestilken, løsne hapteren («roten») med kniv, og ta med seg hele herligheten til overflaten (dette ser du på bildene under). Det er spesielt på nedre del av tarestilken og i hapteren at en finner mye påvekst og et yrende dyreliv.En av dykkerne, Gunnar Hovland, har vært så snill at han har delt bildene sine med oss, så vi har flotte bilder i fra under overflaten – se selv! (klikk for å komme videre i slidehowet)

 

 

Vi brukte en del tid der ute til å se på fangsten, før vi tok med oss både dyr og dykkere til laben og forklarte i mer detalj hvordan vi går frem for å komme i fra f.eks. en strandsnegle til en barcode og en voucher i muséet sine samlinger.

Vi er i full gang med å sortere opp prøvene nå. De domineres av mosdyr, nesledyr, krepsdyr (spesielt tanglus og spøkelsekreps), børstemark og bløtdyr (snegler og muslinger). Planen nå er å satt navn på og prosessere mest mulig av artene vi ikke allerede har barcodet så snart som mulig – det blir spennende å se hvilke resultater vi ender opp med, særlig på de gruppene vi ikke har sendt inn noe i fra enda.

Takk til SUB for en trivelig tur!

Verdens lengste dyr: Lineus longissimus

 

Et ungt individ av Lineus longissimus

Et ungt individ av Lineus longissimus fra fjæresonen på Turøy, norvest for Bergen

På ekskursjon til Turøy, i selskap med dykkerklubben SUB, fant vi blant annet dette unge individet av kjempeslimormen, Lineus longissimus. Ormen ble første gang navngitt av biskop Gunnerus i 1770, men det er klart at dyret også hadde blitt lagt merke til tidligere. I Olaus Magnus’ artskart fra 1539 er Lineaus longissimus avbildet og beskrevet som “Vermis 40 Pe Lo”, d.v.s. en 40 fot lang orm. Beskrivelsen innebærer en lengde på ca 12 meter. Men observatører i nyere tid forteller at denne slimormen kan bli opp mot 50-60 meter lang. Ormen utskiller nervegift og bør handteres med en viss forsiktighet for å unngå mulig svie i huden.

Det er morsomt at ormen ble plassert i havet utenfor Bergen i det gamle kartet. Der ser vi også Bergen bli beskrevet som et stort handelssted, “emporium maximum”. Det var også der vi observerte den, nesten 500 år senere.
tweet

 

Nye artikler

Vi holder telling på nye publikasjoner under fanen øverst på siden.

Disse to artiklene kom nettopp ut i en spesialutgave av Zootaxa som omhandler

Coral reef-associated fauna of Lizard Island, Great Barrier Reef: polychaetes and allies

Den nye arten Neosabellides lizae (Foto: K.Kongshavn)

Et farget eksemplar av den nye arten Neosabellides lizae (Foto: K.Kongshavn)

Zootaxa 4019 (1): 061–069 (18 Sept. 2015)
Neosabellides lizae, a new species of Ampharetidae (Annelida) from Lizard Island, Great Barrier Reef, Australia
TOM ALVESTAD & NATALIYA BUDAEVA
Preview | Full article

Zootaxa 4019 (1): 621–634 (18 Sept. 2015)
Minibrachium, a new subgenus of Rhamphobrachium (Annelida: Onuphidae) from Australia with the description of three new species
HANNELORE PAXTON & NATALIYA BUDAEVA Preview  | Full article
ccess 

Konferanse: the 14th International Deep-Sea Biology Symposium

Bak fra venstre: Hans Tore Rapp, Endre Willassen, Jon A. Kongsrud, Torkild   Bakken (NTNU), Solveig  Thorkildsen. Midten fra  venstre: Anne-Helene Tandberg,  David Rees, Adriana Alvizu, Joana Xavier, Jon T.  Hestetun.  Foran fra venstre:  Bernt R. Olsen, Katrine Kongshavn, Francisca M. Carvalho, Mari H. Eilertsen Foto: Raquel Pereira (Uppsala  Universitet)

Universitetsflokken i samlet tropp                                         Foto: Raquel Pereira (Uppsala Universitet)

Vi har vært på konferanse i Aveiro, Portugal sammen med en god gjeng i fra forskergruppen for marin biodiversitet på Bio og i fra NTNU Vitenskapsmuseet.

Det var en flott uke med mange gode diskusjoner, foredrag og postere.

Dette kan du lese mer om på den engelske utgaven av bloggen, klikk her.